Kampanje: 20% rabatt til nye kunder

Informasjon til deg som skal få en kolostomi

Informasjon til deg som skal få en kolostomi

4. juni 2024

I Norge er det rundt 11.000 mennesker som lever med stomi, hvorav ca. 7.000 av dem har en kolostomi. Står du overfor en kolostomioperasjon, hvor tykktarmen føres ut gjennom bukveggen, er du altså langt fra den eneste som har vært gjennom en slik prosess og skal leve med en kolostomi fremover. Med det sagt, kan det fortsatt være vanskelig å forholde seg til hva en kolostomi egentlig er, og hvordan livet med stomi vil se ut. 

I denne artikkelen har vi samlet nyttig kunnskap om kolostomi helt generelt og om årsakene til det, slik at du kan bli klokere på stomien før den (muligens) blir en fast del av livet ditt. En kolostomi kan nemlig være midlertidig eller permanent. De to typene har flere ting til felles, så uansett om din kolostomi skal være i livet ditt en periode eller mer permanent, kan du lære mer nedenfor. 

Hva er en kolostomi?

Det finnes tre typer stomi: ileostomi, urostomi og kolostomi, hvor sistnevnte involverer tykktarmen. En kolostomi er en kunstig åpning i tykktarmen, hvor innholdet i tykktarmen tømmes i en stomipose. Stomien fungerer ved at man fører tykktarmen gjennom bukveggen ut til et hull i huden. Her syr man tykktarmen fast og setter på stomiposen. 

Oftest plasseres en kolostomi på venstre side av magen, men det er forskjellig hvor stomien plasseres nøyaktig. Det avhenger av hvor den syke delen av tarmen er. Typisk anlegges kolostomier på den tverrgående delen av tarmen (transversum), i den nedadgående delen av tykktarmen (descendens) eller på den siste delen før endetarmen (sigmoideum). 

En kolostomi kan være både midlertidig og permanent. Den typen kolostomi som anlegges i den nedadgående delen av tarmen eller i den siste delen før endetarmen, kalles enkelttløpet kolostomi og er ofte permanent. Den typen kolostomi som anlegges på den tverrgående delen av tykktarmen, kalles dobbelttløpet kolostomi og er oftest midlertidig. 

Typiske årsaker til kolostomi

Det finnes en rekke ulike tilstander og sykdommer som kan forårsake en kolostomi. De mest vanlige årsakene til kolostomi er kreft i endetarmen (rektal kreft) og tykktarmen (kolonkreft/colon cancer). Andre årsaker er ulike betennelsestilstander, medfødte misdannelser, stråleskader, utposninger på tykktarmen, fistler, Crohns sykdom og skader på tykktarmen, oftest forårsaket av ulykker. 

Hvordan lages en kolostomi?

Når man anlegger en kolostomi, gjøres det ved å fjerne den “syke” delen av tarmen. Operasjonen kan foregå som åpen operasjon eller ved bruk av kikkhullskirurgi. Kikkhullskirurgi er den minst invasive metoden og også den mest brukte. Her blir bukhulen blåst opp med luft for å skape plass, hvoretter kirurgen fører kikkert og instrumenter inn gjennom tre små hull i magen. En åpen operasjon kan dog være nødvendig, hvor kirurgen lager et snitt i bukveggen. 

I tiden etter operasjonen er det helt normalt at avføringen er løs og inneholder blod. Etter 1-2 uker bør avføringen stabilisere seg, men vær oppmerksom på at det også kan gå 3-4 uker før det skjer. 

Trenger du hjelp? Kontakt Coloplast Assistanse

Har du spørsmål om kolostomi, for eksempel angående operasjonen, livet med kolostomi eller noe helt annet? Kanskje du, eller noen du har nær, skal få en kolostomi. Uansett årsaken til dine spørsmål, kan du med fordel benytte deg av Coloplast Assistanse. 

Coloplast Assistanse er et uforpliktende, gratis tilbud hvor du kan kontakte erfarne og profesjonelle sykepleiere hos Coloplast enten telefonisk, på e-post eller via deres kontaktskjema. Sykepleierne har stor kunnskap om og erfaring innenfor stomiområdet, så det er ingen grenser for hva du kan spørre dem om når det gjelder kolostomi. Hvis behovet skulle oppstå, har du også mulighet for å få tilsendt gratis vareprøver fra Coloplast, slik at du kan prøve deres produkter og dermed finne ut hva som passer for deg og dine behov. 

Innholdsfortegnelse